Katterat 2004

Temaet er vennskap.

Fotokrig!

I farta.

Dette gikk unna.

Kappgang.

Utsikt mot Rombaksbotn.

Bjørn forteller.

Katterat stasjon.

Spor i fjellet.

Ut av hiet.

Tomme malmvogner.

Der oppe! Kan det være bjørn?

Legg merke til mannen med frakken.
I den hemmelige avstemmingen vant
han prisen for beste turklær!

Historievandring.

La oss trene litt til 8. mars, Julie...

Gamle minner forklares.

Sjekk hulrommet under veien.
Kan det være et bjørnehi?

Så du ikke den, Rita? Den var sååå høy
og lignet veldig på en bjørn!

Hundalselva.

Hundalselva, slow motion.

Hundalselva igjen.

Veien blir til mens du går.

Jeg gikk altså nedover stien her,
da jeg hørte et fryktelig brøl fra skogen.
Det var en diger hannbjørn som kom imot meg...

Men heldigvis hadde jeg speiderkniven
med meg, så jeg rykket opp en ungbjørk,
smidde meg et bjørnespyd
og drepte den på flekken.

Her ligger det en hun begravet.
Det er nok derfor det heter Hundalen.

Legg merke til hvor jeg peker nå.
Akkurat her stod det for trettito
minutter siden en 240 kilos hunnbjørn
og spiste blåbær av denne busken.
Av sporene ser jeg at den krysset
elva og la i vei oppover mot Norddalen
i ca 12 kilometer i timen, og den
halter litt på den venstre bakfoten.
Sannsynligvis en gammel skade.

Nei, Rita, dette er ikke ren fantasi.
Uten inngående kjennskap til naturen
overlever du ikke en time i denne villmarken.
Sann mine ord!

Hundalselva.
Akkurat her krysset en bjørn bare
for en snau halvtime siden.

Leiren i bakgrunnen. Heldigvis fikk
ikke bjørnen ferten i pølsene.

Vi zoomer inn.

Kan det være spøkelset
Morten vi skimter i bakgrunnen?

Pølsegrilling.

Pølsegrilling..

Pølsegrilling...

Kathrine og Eirik.

Petter og halve Torje.

Det er klart jeg har hørselvern på
når jeg har børsa skuddklar.
Vet du ikke at skogen er full av bjørn?

Sa du bjørn!

Jaja, den tar nok ikke meg.

Jeg burde kanskje ha smidd
meg flere bjørnespyd...

Stine og Julie.